Nye Skattefunn-regler kan svekke forskning og utvikling

Stortinget skal om kort tid behandle forslag til nye regler for Skattefunn-ordningen som skal begrense mulighet for misbruk. Aply hilser mer robuste regler velkommen, men mener endringene som nå er foreslått er for byråkratiske. 

De seneste årene har Skatteetaten avdekket grov skatteunndragelse knyttet til flere Skattefunn-søknader. For å møte dette har Finansdepartementet foreslått nye regler som skal gjøre regelverket mer robust og redusere muligheter for misbruk. 

- Vi støtter tiltak som kan begrense misbruk av Skattefunn-ordningen. Problemet er at forslaget fra Finansdepartementet øker den administrative belastningen for bedriftene. Resultatet kan bli at færre selskaper satser på forskning og utvikling, med negative konsekvenser for innovasjon, verdiskaping og fremtidige arbeidsplasser i Norge, sier daglig leder og partner i Aply, Ronny Ege-Stokmo. 

Flere inngripende endringer i SkatteFUNN-ordningen

Aply bistår bedrifter med å søke om FoU-relaterte skatte- og tilskuddsordninger. De hjelper både i søknadsprosessen, og i etterlevelse og rapportering av bruken av innvilgede midler. Nå advarer de mot forslaget til nye regler for Skattefunn. 

De viktigste endringene Finansdepartementet foreslår skal gjelde fra 1.januar 2027 er: 

• Garantifristen 1. september oppheves og det skal bare gis Skattefunn-fradrag for kostnader som er pådratt etter at en søknad er godkjent. 

• Selskap som er organisert i konsern skal ha en felles fradragsramme på 25 millioner kroner totalt for hele konsernet. 

• Det skal ikke gis Skattefunn-fradrag for kostnader som stammer fra eller er pådratt i land utenfor EØS og som Norge ikke har skatte- eller informasjonsutvekslingsavtale med. 

• Skatteetaten og Norges forskningsråd får utvidet adgang til å utveksle opplysninger om Skattefunn-prosjekter. 

• Dokumentasjonsplikten for alle typer kostnader til nærstående over 100 000 kroner skjerpes, samtidig som søkeren må opplyse om behovet for forskerpersonell og forskerkompetanse i prosjektet. 

• Både søknad og finansieringsplan må formelt godkjennes av selskapets styre. 

• Samtidig foreslår de at eventuell inntekt fra prototyper og forsøksprosjekter ikke lenger skal trekkes fra fradragsgrunnlaget. 
  
  

Nye regler for konsern rammer hardt

De ansatte i Aply har til sammen mange års erfaring med ulike skatte- og tilskuddsordninger, og har engasjert seg i arbeidet med de nye reglene. Spesielt peker de på forslaget om at selskaper i samme konsern får en felles kostnadsramme på 25 millioner kroner. 

- Organisering av næringsvirksomhet i en konsernmodell gjøres etter helt legitime forretningsmessige vurderinger. At en slik organisasjonsform i praksis straffes gjennom redusert støtte til forskning og utvikling er urimelig, sier Ege-Stokmo.

Ege-Stokmo mener det bør være prosjektets innhold og kvalitet som er avgjørende for å få støtte, og ikke hvem som eier selskapet. Han minner blant annet om at mange holdingselskap har virksomhet på tvers av ulike bransjer og at det nye forslaget gjør at et selskap kan få redusert mulighet til fradrag som følge av FoU-aktivitet i konsernets andre selskaper, uten at de har noen faglig eller operativ sammenheng. 

- I et konkurranseperspektiv skaper dette en klar skjevhet. Selskaper som er organisert i konsern vil kunne få en vesentlig lavere støttegrad enn selskaper de konkurrerer direkte med, kun som følge av eierskapsstruktur, sier han. To selskap som gjennomfører tilsvarende FoU-prosjekter, med samme kostnader og samme kvalitet, vil motta svært ulik støtte avhengig av om de er del av et konsern eller ikke. 

Aply foreslår tiltak

Tidligere i år leverte Aply et høringssvar til Finansdepartementet med forslag til tiltak de mener kan gjøre det vanskeligere å misbruke ordning, men samtidig være mindre byråkratiske enn det Finansdepartementet foreslår. I høringssvaret presenterte Aply flere forslag til hvordan ordningen kan bli mer robust mot forsøk på juks. De mener deres forslag til endringer vil være mer praktisk gjennomførbare og ikke unødig byråkratiserende for virksomhetene som følger regelverket. Blant annet foreslår Aply at revisor bør få en mer aktiv rolle i den elektroniske Skattefunn-portalen. 

- Med revisor som aktiv i selve portalen gir det mulighet til å følge prosjektet løpende og gjennomgå søknad, vedtak og rapportering direkte i portalen, sier Ege-Stokmo. 

I tillegg foreslår Aply et krav om elektronisk timeføring for Skattefunn-prosjekter gjeldende fra 1. januar 2028. Systemet bør kreve personlig innlogging for hver bruker og løpende registrering av timer. Aply mener et slikt krav vil styrke dokumentasjonsgrunnlaget, redusere risikoen for feilregistrering, og å gjøre kontrollarbeidet enklere både for revisor og skattemyndighetene. I tillegg mener de det er behov for en tydelig og mer praktisk rettet veiledning i søknadsskjemaet og på Skattefunns nettsider. 

- Vi erfarer at mange brukere er usikre på hvilke kostnader som kan inkluderes i fradragsgrunnlaget, og hvilke kostnader som skal dekkes av sjablongsatsen, sier Ege-Stokmo. 

Han mener at bedre veiledning vil kunne redusere antall feil, gi mer lik praksis mellom virksomheter og bidra til mer effektiv saksbehandling. Aply mener også det er naturlig å kreve kompetanseopplysninger om deltakere i prosjektet, strengere regler for enkelte utenlandskostnader og kjøp fra nærstående.

Advarer mot forskjellsbehandling

Derimot er Ege-Stokmo kritisk til forslaget om å fjerne garantifristen 1. september og at bare kostnader påløpt etter prosjektgodkjenning skal inngå i kostnadsgrunnlaget. Innovasjon Norge har en etablert praksis med at kostnader kan føres fra innsendingstidspunktet, og det ville vært fornuftig om Forskningsrådet la seg på en lik praksis. Ege-Stokmo forklarer at bedriftenes støtte bør være uavhengig av saksbehandlingstiden for å unngå forskjellsbehandling. Heller ikke kravet om særskilt styrebehandling av kostnadsrammer mener de er spesielt treffsikkert. 

- Det er et vedtatt politisk mål å øke næringslivets FoU-innsats. Til tross for dette har bruken av Skattefunn falt betydelig de senere årene, uten at årsakene til dette synes å være nærmere analysert. Istedenfor å gjøre endringer i regelverket som svekker forskning og utvikling, bør myndighetene jobbe for å sikre ordningens rolle som drivkraft for innovasjon i norsk næringsliv, sier Ronny Ege-Stokmo.